> Wergelands liv og verk > Wergelands skrifter > Mangfoldige Wergeland > Familien > Wergelands samtid > Arven etter Wergeland > Wergeland-bibliografi > Ressurstorg > Sámegillii > Denne uke i Wergelands liv

Du er her:  Wergelands liv og verk | Familien Om navnet Wergeland av: Dagne Groven Myhren   Olaf Knudsen – Wergelands sønn av: Torleif R. Hamre 18. september 1835 fødte den ugifte tjenestejenta Gunhild Mathea Larsdatter et barn i Eidsvoll. Bonde Knud Jonsen påtok seg farskapet, og gutten ble døpt Olaf Knudsen. Men den rette faren var sannsynligvis Henrik Wergeland. Lenge ble det ikke snakket høyt om dette, men forholdet var ikke ukjent: En periode bodde Olaf hos Henrik og Amalie i Grotten. Mange år seinere ble han invitert til avdukingen av Wergeland-statuen i Kristiania 17. mai 1881.   Alette Dorothea Thaulow, Henrik Wergelands mor av: Inger-Dordi Østmoe Wergelands mor levde i ei tid da gifte kvinners kall var å være hustru og mor. I følgende forsøk på å danne et bilde av Alette Dorothea er Henrik Wergeland og Camilla Collett sentrale kilder. De skriver om sin mor, hver på sin måte. Camilla med kritikk, innsikt og klokskap. Henrik med opphøyd inderlighet. Først litt om Alette Dorotheas bakgrunn og forfedre på fars- og morssida.   Den kritiske faren av: Jahn Holljen Thon Som far, så sønn, sier mange og peker på det nære forholdet mellom Nicolai og sønnen Henrik. Ingen av dem fikk de stillinger de søkte, de var begge kranglevorne, de la seg begge ut med de ledende kretser innen styringsverk og aviser. Men de var også begge store intellektuelle som så med åpenhet på nye ideer.   Søstera Augusta og diktet Svalen av: Lisabet Risa I dei første barneåra var det søstera Augusta (1810–1874) som stod Henrik Wergeland nærast. Det var mindre enn to års aldersforskjell mellom dei to eldste av dei fem søskena i Wergeland-familien. Augusta Antoinette Wergeland gifta seg på Eidsvoll i november 1829 med Edvard Wilhelm Vedøe frå Kristiania. Han var ven og studiekamerat av Henrik Wergeland. Vedøe var sokneprest i Suldal prestegjeld i Stavanger amt (Rogaland fylke) i åra 1831–1837 og i granneprestegjeldet Jelsa i åra 1837–1848.   Camilla Collett (1813–95) – kvinnesakspionér av: Kristin Ørjasæter Hun var Norges første kvinnesakspionér. Hun virket i demokratidebattenes tid, som paradoksalt nok var preget av en litteratur fylt med idealiserte kvinner, mens virkelighetens kvinner overhodet ikke hadde noen plass i det offentlige rom. Hennes indignerte, markante forfatterstemme vekket både irritasjon og begeistring hos lesere såvel som hos anmeldere og gjorde henne til en sentral figur for kvinnesakens gjennombrudd i 1870–80-årene.   Henrik Wergeland sett med søsterens, Camilla Colletts, øyne av: Dagne Groven Myhren Henrik Wergeland var eldst av fem søsken. Vi fem ville barn, skriver Camilla Collett et sted. Selv var hun nest yngst. Han ble det nye Norges første betydelige dikter – en dikter av grensesprengende format. Hun ble kvinnesakspioner og skrev Norges første moderne roman. Den forelå komplett ti år etter at Henrik var død.   Oscar Wergeland som familiemedlem av: May-Brith Ohman Nielsen Joseph Franz Oscar Wergeland (1815–1895) var yngste sønn i familien Wergeland. Også han var født i Kristiansand, men han var bare tre år da familien flyttet til Eidsvoll. Han var den eneste i familien som oppnådde det mange av dem drømte om siden: å få komme tilbake til Kristiansand. Oscar var også den av Wergelandene som ble sett på som mest vellykket, innflytelsesrik og populær i sin samtid, en posisjon han i hovedsak fikk gjennom sitt arbeid som offiser, topograf, kartograf, skiidrettspioner og landskapsformer i Kristiansand.

Lenker Henrik Wergelands forfedre – nettutstilling fra Arkivverket "Wergelandfamilien og Kristiansand". Tema for Vest-Agder-museet Kristiansands årbok 2008