> Wergelands liv og verk > Wergelands skrifter > Mangfoldige Wergeland > Familien > Wergelands samtid > Arven etter Wergeland > Wergeland-bibliografi > Ressurstorg > Sámegillii > Denne uke i Wergelands liv

Du er her:  Wergelands liv og verk | Denne uke i Wergelands liv  28. januar 1838: Det store teaterslaget i Kristiania!   21. januar 1826, 17 år gammel, publiserte den ofte forelskede Henrik Wergeland diktet "Ida og Selma" i tidsskriftet Hermoder (nr. X, s. 32).   Henrik Wergeland pådro seg stor gjeld etter årelange rettstvister med prokurator Präem. Til slutt måtte huset han og Amalie Sofie hadde bygd i utkanten av Slottsparken i Kristiania, selges. 19. januar 1845 sto Grotten avertert til salgs i Morgenbladet.   Henrik Wergeland var republikaner, men hadde stor respekt for kong Karl Johan. 10. januar 1839 sto "Kongens Ankomst" på trykk i Morgenbladet.   "Min Lyra jeg stemmer ved Nyaarets Rand, / Dens Toner er vildfarend Due / Som flagrer og flyver i Vinterens Land. / -- Ak, den er saa venlig at skue." Slik skrev den 17 år gamle dikteren i "Nytaarsvers" 1. januar 1826. Han undertegnet da som Hendrik Vergeland.   24. desember 1831 publiserte Henrik Wergeland en tekst i Folkebladet (nr. 49) med overskriften "Pebernødder til Juul". Her får han riktig delt ut sine "nøtter", under signaturen "Bager Thore & Comp.".   Her kan du se karakterseddelen som Henrik Wergeland fikk som 12-åring rett oppunder jul, nærmere bestemt 20. desember 1820.     Henrik Wergeland var opptatt av å gjøre språket mer norsk, ikke minst på teaterscenen. 12. desember 1831 hadde han et innlegg i en debatt i Morgenbladet om norsk språk på teatret.    Henrik Wergeland skrev en rekke prosastykker han kalte Sortkridttegninger. Første del av en av dem, "Copiisten", ble trykt i Folkebladet no. 49. Tirsdag den 3die December 1833.   Henrik Wergeland vokste opp med foreldre som var opptatt av teater. De spilte også selv, som medlemmer av Det dramatiske Selskab i Kristiansand. En protokoll som nå befinner seg i Statsarkivet i Kristiansand, viser en forestilling foreldrene var med i 29. november 1811.    I november 1840 ble Henrik Wergeland meddelt at han var utnevnt som riksarkivar.    Den yngste av Henrik Wergelands fire søsken, Oscar, ble født 17. november 1815. Han var den av Wergeland-søsknene som ble sett på som mest vellykket, populær og innflytelsesrik i sin samtid.   Nicolai Wergeland, Henriks far, var født 9. november 1780. Henrik skrev flere ganger dikt til faren på fødselsdagen.   Henrik Wergeland var stolt av Norges grunnlov, som hans far Nicolai Wergeland var med å skrive under på i maidagene i 1814. Da var Henrik nesten seks år. Som voksen kunne han imidlertid ikke godta Grunnlovens paragraf 2, som nektet jøder, jesuitter og munkeordener adgang til riket. Jødesagen i Det norske Storthing som utkom 26. oktober 1842, var en viktig del i arbeidet hans for å endre denne grunnlovsbestemmelsen.     Den engelske Lods ble til på bakgrunn av Henrik Wergelands ene lengre utenlandsreise i 1831 til England og Frankrike. Først i 1844 kom verket ut. Enkelte av diktene ble imidlertid publisert før. Et av dem, "Apperarence of England", ble trykt i Morgenbladet 17. oktober 1843.   Augusta, Henrik Wergelands søster, giftet seg i 1829 med Edvard Wilhelm Vedøe. Paret fikk mange barn, men flere av dem døde tidlig. Da meldingen kom forsommeren 1841 om at også den ni år gamle Alette Camilla Heloise var død, i skarlagensfeber, skrev Henrik Wergeland diktet Svalen. Et Skjærsommermorgens-Eventyr for Mødre, som have mistet Børn. Min Søster Augusta paa Jelsø fortalt. 6. oktober 1841 kom Svalen ut i Kristiania.   "Vil du være fro og fri, / bliv en Medeciner! / Ingen mørk Theologi / da din Hjerne piner." Slik starter sangteksten til "Medecinerens Troesbekjendelse", som Henrik Wergeland ga ut 1. oktober 1835.   Olaf Knudsen, Henrik Wergelands eneste barn, ble født 18. september 1835. Men hvorfor het han Knudsen? Og er det sikkert at Wergeland var faren?   Henrik Wergelands Samling af Sange og Digte for den norske Sjømand var den første norske visebok beregnet på sjøfolk. Den kom ut 12. september 1839.   Sommeren 1831 reiste Henrik Wergeland med trelastbriggen "Clara Maria" til England og derfra til Frankrike. Sent i august var han i Norge igjen, i Arendal. 4. september ankom han Kristiania, med "Constitutionen".   Henrik Wergelands første diktsamling, Digte. Første Ring, utkom 21. august 1829. Den dannet epoke i det selvstendige Norges litteratur, skriver Leiv Amundsen i Norsk Biografisk Leksikon.   Den 14. august 1843 døde Alette Dorothea Wergeland (f. Thaulow), Henriks mor. Hun ble begravet den 18. samme måned.    Begynnelsen til diktet "Den første Omfavnelse", datert 9. august 1838, fins på baksiden av et katalogkort fra tiden Henrik Wergeland var universitetsbibliotekar.   1. august 1829 kom farsen Phantasmer ut.     Ved juletider 1826 traff Henrik Wergeland embetsmanssdatteren Hulda Malthe, som han forelsket seg i og fridde til. I fortvilelsen over å bli avvist for andre eller tredje gang kastet han seg utfor ei låvebru. Det var under et sommerball i Eidsvoll 26. juli 1826.   Mesterverket Jan van Huysums Blomsterstykke skrev Henrik Wergeland, blir det sagt, i tidlige morgentimer og søndager i lysthuset i hagen i Damstredet (den gang Akersveien) i Kristiania. 18. juli 1840 ble verket utgitt.    Under signaturen "w -- g." fikk Henrik Wergeland sin første fortelling på trykk i Morgenbladet 17. juli 1821. Det var den skrekk-romantiske fortellingen "Blodstenen", som han skrev sammen med sin fetter Jens Aubert.   12. juli 1845 var den siste dagen i Henrik Wergelands liv. Etter lang tids sykeleie døde han klokken ett denne natten.    Skabelsen, Mennesket og Messias regnes som Henrik Wergelands hovedverk. Forfatteren var 22 år gammel da det ble utgitt, 6. juli 1830.   1. juli 1840 ble Henrik Wergelands "Skaaltale for et godt Aar" trykt i Morgenbladet, og to dager etter, 3. juli, sto den å lese i Drammens-avisen Tiden. Talen ble holdt ved "Sekularfesten i Christiania den 24. Juni 1840 i Anledning af Bogtrykkerkunstens Opfindelse".   Wergelands dramatiske verk Den indiske Cholera kom ut sankthansdagen (24. juni)1835. Handlingen, som er lagt til India, dreier seg om konflikten mellom herskende engelskmenn og undertrykte indere.   Det var i Kristiansand han så dagens lys. 17. juni 1808 fikk Alette Dorothea Thaulow og Nicolai Wergelands sitt første barn, Henrik Arnold Wergeland.   11. juni 1829 var Henrik Wergeland oppe til muntlig eksamen i teologi. De skriftlige delene av embetseksamen, med besvarelser på latin, hadde han tilbakelagt i slutten av mai og i begynnelsen av juni – innimellom møter hos forhørskommisjonen i anledning tumultene 17. mai samme år (Torvslaget).    5. juni 1833 utga Henrik Wergeland ”Tale til Menneskeligheden i Menneskeheden. Af Vesle-Brunen”. Hesten hans, Vesle-Brunen, opptrer her på vegne av både mishandlede dyr og undertrykte kvinner.   26. mai 1829 fikk Henrik Wergeland publisert et innlegg i Morgenbladet der han siterer fra et brev han skrev til kommandanten på Akershus festning natt til 18. mai samme år. Brevet ble sendt sammen med studentuniformen hans, som var blitt krenket i forbindelse med de dramatiske hendelsene ved årets 17. mai-feiring på Stortorvet i Kristiania. Uniformen hadde han båret for siste gang.   17. mai: Henrik Wergeland kalte Grunnloven sin seks år eldre bror. Han bidro sterkt til at dagen da den ble vedtatt, på Eidsvoll i 1814, ble en dag hele Norge skulle feire. Les om 17. mai-kongen, om han folk sa var den som ”innstifta da’n”!   12. mai 1836 beskrev Henrik Wergeland i Statsborgeren planen om å få samlet inn midler til å reise et monument ved Eidsvoll – til minne om den skjellsettende begivenheten i 1814. Resultatet av initiativet skulle bli et betydelig nasjonalt kulturminne, men ikke slik det opprinnelig var tenkt.   Statsråd og jurist Christian Krohg (1777–1828) hadde, som leder av Stortingets konstitusjonskomité, bidratt til å forsvare Grunnloven mot press fra kong Karl Johan som ønsket å skaffe seg mer makt. Det ble besluttet å hedre Krohg med et minnesmerke i Kristiania – det første nasjonale minnesmerket. Avdukingen ble lagt til 17. mai, året var 1833. Men alt 5. mai 1833 kunne man lese i Statsborgeren om den ferdige minnestøtten.   Henrik Wergelands forelskelser fins det mange historier om. Amalie Sofie Bekkevold var den han giftet seg med – 27. april 1839.   Da Henrik og Amalie Wergeland måtte flytte fra sitt hjem Grotten i Kristiania 14. april 1845, var deres nye og enklere bolig i Pilstredet, Hjerterum, fortsatt fullt av håndverkere. 20. april 1845 ble den  alvorlig syke Henrik Wergeland derfor lagt inn på Rikshospitalet.   I april 1830 ble Wergelands folkeopplysningsskrift For Almuen, Første Hefte utgitt. Det dreide seg blant annet om hvordan boksamlinger for allmennheten kunne bygges opp; alle trengte jo å lære noe, og Wergeland ivret for bøkene som læremestre.   "Medlemmerne kjende hinanden paa en umaadelig Forkjærlighed for Grønt." Kaal- og Rot-Selskabet, som Henrik Wergeland stiftet 26. mars 1845, hadde sitt siste møte 7. april 1845.   26. mars og 2. april 1837 hadde Henrik Wergeland innlegg i avisen Statsborgeren – som han da var redaktør for – med overskriften "Om Forandring af Grundlovens § 2". De to innleggene dannet opptakten til hans flerårige engasjement for å få strøket den delen av grunnlovsparagrafen som nektet (bl.a.) troende jøder adgang til riket.   Henrik Wergelands mormor, Jacobine Chrystie, var født i 1746, antakelig 21. mars. Et dikt datert 21. mars 1811, sannsynligvis mormorens 65-årsdag, er ifølge faren Nicolai Wergeland laget av Henrik til henne. Var dette Henriks første dikt?   Henrik Wergeland var opptatt av å fornorske språket i samtidens Norge, som fortsatt var preget av det danske. 10. mars 1831 ble det trykt et innlegg av ham om "nye ord" i bladet Nyeste Skilderie.   4. og 5. mars 1844 ble Henrik Wergelands Efterspil til Fjeldeventyret satt opp av Det dramatiske Selskab i Christiania. Amalie Sofie, dramatikerens kone, hadde en av rollene. Dette var siste gang i Wergelands levetid et av hans dramatiske verk ble oppført.   25. februar 1831 lot Morgenbladet trykke en "Efterretning" fra en sammenkomst der de tilstedeværende herrer forsøkte å finne ut hva slags himmelfenomen vaktmesteren nettopp hadde sett der ute. Ingen ville forlate selskapet for å sjekke selv, men det hindret dem ikke i å uttale seg om saken. Konklusjonen ble diktert i en "Veirprotokol", som inngår i Morgenblad-artikkelen.   17. februar 1839, om ettermiddagen, spaserte Henrik Wergeland på isen med sin forlovede Amalie Sofie Bekkevold. Samme kveld skrev han diktet "Smukke Skyer". Hva hadde de snakket om?   12. februar 1841: 50 sekker med kasserte papirer opptar verdifull plass i Riksarkivet. Riksarkivar Wergeland skriver brev til Finansdepartementet.   I begynnelsen av februar 1840, nærmere bestemt 3. februar, ga Henrik Wergeland ut den første norske poesiboka for barn: Vinterblommer i Barnekammeret.

Lenker "Kronologisk bibliografi" (b. VI 2, Samlede Skrifter, NBdigital) "Kronologisk register over brev og aktstykker" (b. VI 2, Samlede Skrifter, NBdigital)