Wergeland 2008 Vest-Agder fylkeskommune Nasjonalbiblioteket
Home

Camilla Wergeland, gift Collett (1813-95)

Camilla Wergeland var bare fire år da familien forlot Kristiansand, og senere ble hun kjent som Camilla Collett (gift med en i den kretsen faren og broren mislikte sterkt). Likevel var hun seg alltid bevisst hvor hun kom fra.. En av de få eiendeler hun etterlot seg er et dørskilt der det står skrevet: Fru Colett, født Wergeland.

Camilla CollettVi ser gjerne for oss Camilla Wergeland/Collett i to skikkelser. Den ene er den unge vakre Camilla, Nicolai Wergelands datter og Henriks søster, som ulykkelig nok ble dødelig forelsket i deres bitre fiende Johan S. Welhaven. Den andre er den gamle Camilla Collett, den stridbare som var en av pionerene for kvinnenes frigjøring i Norge. Statuen av henne i Kristiansand viser en mellomting: den drømmende, men også hun som så framover, som leste og tenkte.

I sin erindringsbok I de lange Nætter forteller hun om sin barndom:

”Jeg er den næstyngste av fem søsken. […] Fra mine tidligste barneår i Christiansand har jeg ennu de klareste erindringer. Huset, vi bebodde alene, gaden udenfor hvor græsset spirede så smukt mellom stenene. De små værelser med kobberstikk på væggene, den engelske vugge med den rare kalesje over, og at Henrik engang skulle vugge, medens Barnepigen gikk ud, men vuggede meg ut på gulvet (!). Også Kongsgaard og Bragdø, det deilige Bragdø, hvor mine tanter bodde, mindes jeg saa tydelig, som om jeg havde besøgt disse steder i gaar. Jeg følte allerede da det forunderlig fortryllende ved Skjærgaardsnaturen. […]. Sjøreisen til Christiania varede i fjorten samfulle dager med fem små barn om bord i en liten skute.” (1861, s. 12/13).

Forfatter og kvinnesakspioner

Camilla Wergeland/Collett har dannet modell i Norge for hva det er å være en selvstendig kvinne i Norge, helt for seg selv. Hun fikk sin utdannelse på et pikeinstitutt i Christiania og på en streng religiøs oppdragelsesanstalt i Danmark. I 1855 utga hun Norges første roman (Amtmannens døtre) og virket ellers som uavhengig skribent, forteller, essayist og litteraturkritiker. Ingen annen norsk kvinne har gjort så mye for å rette søkelyset mot kvinnens urettferdige situasjon på 1800-tallet som henne. I et brev til den danske kritikeren Heiberg har Camilla Collett forklart hensikten med sin debutroman: ”Jeg har bare villet innsette følelsen i sine rettigheter, villet vise at den kvinnelige kjærlighet når den er ekte, alltid burde finne sin gjenstand” (7/6-1854)

Den selvstendige byvandreren

Camilla likte å reise, både som ung pike og senere. Hun sto sin far nær og foretok flere utenlandsreiser sammen med ham. Men de virkelig betydningsfulle ferdene til Italia, Tyskland og Frankrike gjorde hun senere som selvstendig kvinne etter at hun ble enke i 1851, etter ti års ekteskap og fire sønner. Camilla Collett var en viktig pionér på mange områder, først og fremst som landets første kvinnelige frie intellektuell. Det var oppsiktsvekkende å oppløse familien og sende bort sønnene for å leve selvstendig den gang på 1850-tallet.

Ellers må vi tro at Kristiansands åpne byrom, mye luft og frodige natur må ha påvirket henne når hun i sine reisebrev skriver så vakkert om parkens betydning og hvor viktig det er at kvinnene kan bevege seg fritt og trygt i byrommet. Ja, offentlig tilgjengelige hager og parker var en av hennes kjepphester. Hagene forente natur og kultur på en ideell måte. Det må ha gledet henne umåtelig å se hvordan Oscars arbeide med Ravnedalen virkeliggjorde disse tankene. De to skrev mange brev til hverandre.