Festningen

Da Kristiansand ble grunnlagt i 1641 hadde kongen tre grunner til det. Han ville samle handelen, han ville bygge opp et sterkt administrasjonssenter og ikke minst ville han anlegge en militærby i et strategisk viktig område.

Byen hadde i Wergelandenes tid en stående styrker både av sjø- og landmilitære, i tillegg til de ”innkalte nasjonale” som ble mobilisert der i ufredstider og innkalt til årlige øvelser. Armeens folk bemannet byens festninger; Christiansholm i Østerhavna, Odderøyas batterier og Lagmannsholmen i Vesterhavna, samt Fredriksholm festning i Vestergabet, innseilingen vest for byen. Eksersisen ble holdt i Retrachementet bak Christiansholm festning og i Ekserserhuset øverst i byen. Wergelandsfamiliens yngste sønn, Franz Josef Oscar Wergeland, ble seinere generaloberst i byen og kommandant på disse festningene, og på Gimlemoen, der Universitetet i dag ligger. Marinens virksomhet var særlig knyttet til Kongens verft, nederst ved Otras munning, samt til orlogsflåtens ankringsplass ved Lagmannsholmen.

Christiansholm festning i Østerhavna, er i dag byens eldste og best bevarte, med eksersisplassen Retrechementet som park og festplass like bak. Festningsanlegget ble bygd fra 1667 til 1672 for må beskytte byen og Østre havn. Det er en tårnfestning, omgitt av en massiv gråsteinsmur i vinkler, som følger holmens ytterste kant. Innenfor murene er det et ytre tårn med fem meter tykke vegger og en diameter på 35 meter. Oppå dette er en plattform med et batteri.

Ruinen av Fredriksholm festning i Vestergapet kan best ses fra Møvik og er lett tilgjengelig med båt. Denne voktet innseilingen til byen fra vest. Det var Alettes svoger Benoni d´Aubert som tegnet og fikk oppført Ekseserhuset, da han var ingeniørkaptein i byen i årene 1805-08.

Militæret var også en internasjonalt orientert institusjon, og de militære utdanningene omfattet både internasjonal landkunnskap, geografi og historie, og omfattende språkopplæring særlig i fransk og tysk. Den militære fagkunnskapen også internasjonal; både kunnskapen om stridsmetoder og våpen, og kunnskapene om kartografi og ingeniørkunst. I 1801 var 271 av byens faste innbyggere underoffiserer og soldater og 30-40 var høyere offiserer eller pensjonerte sådanne. Disse var yrkesmilitære, ”gevorbne”. Under Napoleonskrigene var tallet på yrkesmilitære noe høyere, men det gradvis redusert etter krigen.

Kristiansand hadde også en godt besøkt underoffiserskole.

Kilder: May-Brith Ohman Nielsen og Arkitektguide for Kristiansand (2002)