Gimle Gård
Få steder i Kristiansand gir oss i dag et så levende og autentisk inntrykk av hvordan det var å vokse opp i byens bedrestilte kretser i begynnelsen av 1800-tallet som Gimle gård. Vi vet fra Hassel-Nødder at den unge Henrik var gjest på et tilsvarende sommersted, Kjos. Høyst sannsynlig har han også streifet om med sine søsken på den største og stasligste av disse lystgårdene rundt Kristiansand, nemlig Gimle.
Gården ble bygget av en av Kristiansands rikeste menn, Bernt Holm, som sommerbolig i to etapper: 1797 og 1807. Han fylte den store og staslige bygningen med malerier, bøker og kunstgjenstander. Samlingen hans rommet til slutt over 700 malerier og 3 500 bøker. I annen etasje kan vi finne rester av denne store malerisamlingen den dag i dag. Det var nok mang en munter fest og god diskusjon som fant sted i de romslige stuene på Gimle. Bernt Holm hadde tjent pengene sine på korn og krambodhandel. I 1805 i byens store blomstringstid gikk forretningene så bra at han bygde flere bygninger i Vestre Strandgate, der han selv bodde. Deretter bygde han videre ut Gimle, han kjøpte seg tittelen generalkrigskommissær i 1811 og samme år ga han 10 000 riksdaler til det første universitet i Norge. Det var som kjent hans omgangsvenn Nicolai Wergeland som hadde skrevet det prisbelønte skriftet Mnemosyne som kom med det endelige forslag om et slikt universitet. Dette beløpet var mer enn Kristiansands innbyggere samme år betalte i samlet skatt. Holm var framtidsrettet, han var kulturinteressert og han var svært interessert i nyere landbruksmetoder, blant annet tok han i bruk intensiv gjødsling, noe som var svært uvanlig. Alt dette er interesser som helt sikkert falt i god smak hos Wergelandsfamilien som var veldig opptatt av landets velstand og framgang.
"Herreselskapet på Gimle"
Vi er så heldige at vi har en øyenskildring av en av de store festene ”Herreselskapet på Gimle” (avisartikkel av oberstløytnant Einar Keim) som foregikk på Gullsalen. Blant gjestene var mange av byens ledende menn, blant annet den kulturinteresserte og oppadstigende unge adjunkten ved Latinskolen, Nicolai Wergeland. Han som for øvrig på dette tidspunktet, oktober 1807, bare hadde vært gift med den vakre datteren til den tidligere byskriveren Thaulow, i to måneder. Med på festen var også deres felles venn Daniel Isaachsen som Wergeland senere skulle ha mange viktige politiske diskusjoner med før han dro til Eidsvoll i 1814. Festen manglet intet av luksus, bordene var flott dekket med duker, servietter, sølvtøy og ”porselanserviset fra Den kongelige Kjøbenhavnske Porcelænsfabriks glansperiode, 7 mektige 3-armede sølvlysestaker, fruktkurver og svære iskjølere.” Samtalen dreide seg om det som var på alles tunger, de politiske hendelsene i Norden.
Kulturelitens liv
Selv om festen på Gimle var et herreselskap, foregikk det selskapelige livet oftest med begge kjønn. Viktigst her var Det Dramatiske Selskab, tidligere drevet fram av Henriks morfar Henrik Arnold Thaulow. Her var hele byens kulturelle elite medlemmer, de spilte selv teater eller leide inn gjestetrupper, og de utgjorde publikummet. Bernt Holm på Gimle var medlem, og Henriks mor Alette, var selv en ivrig skuespiller i en rekke stykker.
Vi ser altså at Henrik var født inn i en familie som både sosialt og kulturelt tilhørte og var mye sammen med byens ledende familier. Disse familiene ble vevd sammen ikke minst ved ekteskap. Senere skulle Oscar Wergeland gifte bort sin datter til en sønn fra Gimle, og Oscar var en av de nærmeste venner til faren hans.
Henrik må selv ha opplevd denne dannede tryggheten som en stor kontrast til dagliglivet blant vanlige folk, arbeidere og sjøfolk som han så nede ved havneområdet, og han må tidlig ha fått følelsen av å tilhøre eliten.
Kilder: Kathrin Pabst: ”Adolph Arenfeldt – en herremann mellom tradisjon og modernitet. Et bidrag til Gimle Gårds historie. http://vestagdermuseet.no/artikkel Angjerd Munksgaard og Sidsel Jørgensen: Lystgårdene rundt Kristiansand. .