Henrik Wergeland (1808 — 1845)

Denne flotte statuen av Henrik Wergeland laget av en annen sørlending, billedhuggeren Gustav Vigeland, viser en visjonær dikter som ser opp mot stjernene og evigheten. Posituren er dekkende nok, men like gjerne kunne Henrik ha skuet ut over havet eller ned på kristiansanderne. For det var her i byen han ble født og kystkulturen preget store deler av litteraturen hans.

Han ble født den 17. juni 1808 i Kristiansand midt under de urolige Napoleonskrigene og vokste opp i Dronningens gate 21 med sine to foreldre Alette og Nicolai Wergeland, sine etter hvert fire søsken og omgitt av en stor slekt der mormoren Jacobine Thaulow og onkler, tanter og søskenbarn utgjorde støttetroppene. Da Henrik var ni år gammel, i 1817, tok faren med seg hele familien og flyttet til Eidsvoll.

Norges nasjonaldikter

Sammen med Ludvig Holberg er Henrik Wergeland den store grunnleggeren av norsk litteratur, særlig romantiske sjangre som poesi (diktverk, barnerim, sjømannssanger og enkeltdikt), dramaet, den polemiske kortprosaen og det visjonære programskriftet. Ingen annen norsk forfatter har hatt en så omfattende betydning for den norske nasjonalfølelsen som ham. Det er særlig fire temaer som knytter Henrik Wergeland til Kristiansand: Det internasjonale, naturen, barna og ikke minst havet og kystkulturen.

Kristiansand en internasjonal by

Sammen med Ludvig Holberg er Henrik Wergeland den store grunnleggeren av norsk litteratur, særlig romantiske sjangre som poesi (diktverk, barnerim, sjømannssanger og enkeltdikt), dramaet, den polemiske kortprosaen og det visjonære programskriftet. Ingen annen norsk forfatter har hatt en så omfattende betydning for den norske nasjonalfølelsen som ham. Det er særlig fire temaer som knytter Henrik Wergeland til Kristiansand: Det internasjonale, naturen, barna og ikke minst havet og kystkulturen.

Naturelskeren

Vi vet at gutten Henrik streifet mye rundt omkring byen, i barndomserindringene, Hassel-Nødder, forteller han om hvordan han ”På det yndige Kjos ved Kristiansand”, plutselig sto alene foran en klippevegg, ”der glimrede i alle farver af store Chrystaller. Det var ligesom om to Træer bøjede sig tilside og viste mig den”. Denne ”Herlighed” ble stoff han kunne dikte videre på. Naturen og særlig blomstene var ikke bare vakre, men de representerte dikteriske uttrykksmidler og sterke følelser. Det uberørte landskap representerte både det gode og det uskyldige. Den blomsterflora som forbindes med Wergelandsparken og Ravnedalen er skapt i hans beste ånd.

Barndommens eventyr

Når Henrik har diktet så mye vakkert til barna gjenspeiler det langt på vei hans egen lykkelige og spennende barndom og fri utfoldelse. Rundt byen, men ikke minst på familiens sommersted på Bragdøya. Barndommen representerte både uskylden og alle de muligheter som lå nedlagt i det enkelte menneske. Det skulle mye til at Henrik mistet sitt optimistiske grunnsyn, troen på mennesket og barndommen mistet han aldri.

En ekte shantymann ved havet

Hans fødeby var en viktig sjøfartsby, Henrik Wergeland kjente derfor godt til kystkulturens betydning, den går som et sterkt gjennomgangstema i hele hans forfatterskap, fra alle sjømannssangene og sjantiene hans, fortellingen Den engelsk Lods, det store diktet ”På havet i Storm”, komedien ”Søkadetterne i Land”, hyllesten til fiskerne osv. Sjøkulturen ga språket hans både styrke, virkelighetsnærhet og næring til fantasien. Livet på og ved sjøen hadde lært Henrik Wergeland om kaperfart, skipsforlis, båter som aldri kom tilbake, storm og redsler, epidemier og båter med mystiske sykdommer, men også fremmede mennesker, merkelige frukter og blomster og eksotiske stedsnavn. Og det var med båtene de kom alle avisene og tidsskriftene som fortalte om verdenen der ute. I hans beskrivelser er havet ofte rammen for dagliglivet til folk, han skrev mange arbeidssanger, sjanties som skulle hjelpe sjøfolk i arbeidet. Dessuten er havet knyttet til hans samfunnsengasjement som bærer av positive verdier. Havet er hos ham et romantisk symbol knyttet til frihet og rettferdighet. I sjantiene han skrev, ligger det et helt wergelandsk livssyn: en hyllest til det arbeidet som må gjøres i fellesskap.