Wergeland 2008 Vest-Agder fylkeskommune Nasjonalbiblioteket
Home

Oscar Wergeland (1815-1895) og Ravnedalen

Henrik og Camilla diktet og skapte i ord. Oscar diktet i jord, - i konkret, fysisk virkelighet. Henrik og Camilla skrev om naturen; om blomster, dyr, kropp og levevilkår. Oscar var opptatt av de samme tema, men han arbeidet i den praktiske verden. Han var også den eneste av Wergelandene som oppnådde det de fleste av dem drømte om etter noen år på Eidsvoll; Å få komme tilbake til Kristiansand.

Oscar kom tilbake som kaptein i 1859, ble senere generaloberst og sjef for brigaden og bodde i Kristiansand til sin død i 1895. Han var en handlingens mann utdannet i kartografi og han tegnet det første store og detaljerte Norgeskart til bruk i skolen. I 1862 tok han opp arbeidet for skiidrettens fremme og skrev en lærebok i skiteknikk. I 1875 stiftet han Christiansand Ski og Skøyteklubb, Oddersjaa og han var initiativtager til at skibruk ble en del av militær trening for alle vernepliktige. Det er mange av Wergelandsfamiliens felles idealer som har materialisert seg i Oscars store parkanlegg og landskapsarbeider: Wergelandsparken (1860), Baneheia (1862) og ikke minst Ravnedalen (1870-72) og i de mange alléene og treplantingen som fulgte byens gater og innfartsveier. Beplantningene i Baneheia var omhyggelig arrangert i et velkomponert mylder av stier slik at spaserende kunne passere det samme landskapselementet – tjernet, kjempesteinen, lunden og steintrappen fra stadig nye vinkler.

Ravnedalen – en romatisk hage og en fellesskapsarena

Ravnedalen Oscar ”oppdaget” det estetiske potensialet i Ravnebergsdalen, der han ved kommunale midler og sammen med Kristiansand Byselskab i årene 1870-1872 fikk utformet og anlagt Ravnedalen som en romantisk have. Vi finner flere typiske romantiske trekk i Ravnedalen: Det dramatiske er sterkt representert med klipper, skrenter, revner, høye fossefall og kontrasten mellom lys og skygge. Ja, særlig mørke og skyggefulle partier på stien ble skapt bak de store grantrærne Oscar plantet innerst i dalen. Det omskiftelige preget parken. Det ga ulike inntrykk og stemninger når en vandret rundt. Det labyrintiske, uoversiktlige ser vi i deler av den opprinnelige parken. Busker og trær ble plantet slik at stien måtte slynge seg rundt dem, og de spaserende kunne mange steder bare se et kort stykke framfor seg. Stien skulle lede de spaserende til stadig nye rom, som skulle ”oppdages”. Det enestående finner en her igjen i det store innslaget av enkelteksemplarer av ulike arter; både av trær, busker og større staudeplanter og i enkeltstående markante landskapselementer, som det høye berget, tjernet, fossen, fontenen og huset. Ravnedalen har også innslag av det eksotiske. Sjøfarten på fjerne himmelstrøk ga muligheter til å hente hjem merkelige planter. Eksempler på nye eksotiske hagevekster her var rhododendron, magnolia og mimosa, men også blomsterløse vintergrønne som barlin og sypress. Disse nye plantene krevde et mildt vinterklima og god beskyttelse for vind, slik de fant i Ravnedalen. Parken fikk en romantisk og eksotisk utseende kafé i norskinspirert sveitserstil, der turfolket kunne kjøpe varmt vann, fersk melk og sigarer.

Ravnedalen Ravnedalen fikk også åpne steder som kunne romme offentlige arrangementer, som konserter, stevner, foreningsutflukter og folkefester, den skulle være en arena for utvikling av byens moderne offentlighet, et sted der folk av alle klasser kunne møtes. I 1880 og 1890-årene kunne en se dette ved at merkedager og festdager, byjubiléer og kongebesøk stadig oftere ble feiret som felles offentlige fester, folkefester. Det var lunt der, og derfor var trærne og blomstene alltid sprunget godt ut til 17. mai. Slik var Ravnedalen ikke bare en romantisk hage, den hadde også mye til felles med de ”opplyste” og ”fornuftige” byparkene som nå vokste fram rundt i Europa som byenes grønne lunger og festplasser.

Kilde: May-Brith Ohman Nielsen